hits

Badekar & Badet

Leiligheten min har ikke badekar enda. Jeg er en fan av badekar. Jeg m ha badekar. I Norge er der s kaldt, og det kan vre ett helvete fryse! Samtidig som at jeg alltid bruker badekar nr jeg fryser, det er bra slappe av i, man fr kuret hret, og man fr ta vare p kroppen ett sted, til en tid!

 

Badet mitt n

BrO3xeTnltw
 

Hadde ett vakkert, vegghengt toalett, som mtte tas bort fordi jeg mtte skifte dusj. Den andre lakk, og det var ikke plass til sette inn en ny dusj, eller ta ut den andre, uten faktisk ta bort toalettet. Dette er siste rest som er igjen etter det ble gjort. Men vi klarte ikke f av resten! Det er brukt s mye lim p disse trepinnene at det sitter som stpt. Men umulig er det nok ikke, bare man prver tidlig nok, hardt nok. Man kan ogs se at jeg har problemer med plassen i forhold til at det er mye klesvask, selv om jeg bare er n person som bor her. S det jeg egentlig nsker meg er garderobeskap p badet, eller omvendt, vaskemaskin i walkin-garderobe-rommet. Her i leiligheten kan det lse seg helt greit. Badet er nemlig nrmeste nabo til soverommet som skal brukes til Walkin-closet. S vil det derfra bli mulig via utvidning av bad / bygge ett vaskerom / vaskeroms-inndeling utvidelse. Badet er i en annen etasje, noen trapper opp. S en snedig arkitekt klarer sikkert helt fint og enkelt sette inn plass til vaskemaskin og trketrommel i Walkin-closetet. 

Det rister og brker de siste 10 minuttene av hver klesvask. Dette er ett problem jeg nsker bli kvitt. Jeg vet akkurat hvordan jeg skal bli kvitt det. Planene mine er litt annerledes enn lsningen p problemet. S jeg vet ikke helt hvordan det kommer til bli. Alle lager vel bde plan 1, 2 og 3 nr det gjelder renovering, og s velger man det man kan velge. Til syvende og sist! Uansett, hvis jeg ikke renoverer og lager vaskerom p det andre rommet... Hvis jeg ikke fr plass, hvis jeg bare skal freshe opp denne lsningen, helt enkelt, bare fikse opp badet fr jeg gjr noen andre store inngrep og forandringer i leiligheten... Jeg vet jo ikke enda om jeg kommer til ha rd til gjre en total-renovering av leiligheten. Det er akkurat det den trenger, og jeg br egentlig se den retningen i Plan 1. Tatt i betraktning til potensialet leiligheten kan ta i bruk, vil det vre dumt av meg tilpasse leiligheten for lite! Men liksom, jeg er s annerledes. Jeg har s mange ting jeg vil gjre med den fremtidige situasjonen at det ikke helt har gtt opp for meg at det faktisk m planlegges, og velges. Det er ikke ett fett for meg hvis det er ett fett hva det koster! Hvis jeg skal ha den leiligheten jeg mest har lyst p. Hvis jeg skal pusse opp slik at leiligheten og boligen blir akkurat det... Da skal man virkelig ikke holde tilbake, eller gjre forandringer tilpasset den rammen leiligheten flger idag! Jeg m virkelig sl p stor-tromma nr jeg kan! S min neste id er planlegge alt jeg skal gjre, p bloggen. Jeg gr igjennom bilder som er aktuelle, inspo fra Pinterest, og jeg kommer nok til g igjennom det aller meste! Alt fra gulv til tak! Jeg hper ikke det blir snn at nr dagen er inne, s har jeg ikke planlagt noe, og s blir det 3/10 p kvaliteten... Jeg hper jeg fr planlagt dette skikkelig, og oppgradert for det neste rhundret! Det er iallefall sikkert! Nr det kommer til hva jeg har lyst gjre, og hvilke ting som setter meg i stand til faktisk gjre det man gjr, nemlig lage mat, slappe av, lade batteriene, og nyte livet...s velger jeg jo det. Denne leiligheten er i andre etasje, og jeg kommer til trenge en heis for frakte materiale og alt mulig rart opp i andre etasje, og tredje etasje, som det kommer til bli. En heis som funker, men ogs en trapp, bare i tilfelle! Lurer p hvor den heisen skal vre, og om jeg virkelig fr plass til en heis! Jeg kommer uansett til g igjennom de sakene og tingene jeg tenker p, som feks. heiser og nyteknologiske lsninger. Jeg mener, du vil jo ha det beste, sant? Du vil jo ha det praktisk? Du vil jo elske boligen! Og i andre etasje er det faktisk ganske vanskelig bo nr det gjelder mbler. Det er vanskelig bre opp mbler i trappen. Det er vanskelig skifte ut mbler. Det er mye arbeid, og man m faktisk betale ganske mye ekstra penger for det. Men det er tryggere enn bo i frste etasje, og med min nervsitet om ukjente - passer det best for meg bo i en etasje ingen egentlig kan n meg helt enkelt! Det betyr iallefall at jeg er beskyttet! 

Well anyway, back to the bath! 

 

Minibadekar

Leiligheten min er liten, derfor m jeg utnytte plassen ekstra godt. Ved en eventuell opp-pussing, kommer jeg til ville utvide badet. Men hvis jeg ikke skal gjre noe med badet, og bare skal sette inn badekar, og generelt sett gjre badet penere - kommer jeg til trenge ett minibadekar! Badet er ikke stort nok, og jeg lurer p hvilket badekar jeg vil ha mest! Jeg ser etter ett badekar der jeg kan slappe av, men ogs ett badekar der jeg kan dusje mens jeg bader. Dette badekaret ser innmari fint ut til akkurat de to tingene. Da jeg hadde badekar, var det det eneste jeg manglet, en dusj over badekaret som kunne gjre meg ren uten at jeg mtte ta ett bad. Jeg har ogs vrt inne p tanken om faktisk lage ett badekar selv? Stpe glassbygger-sten feks, fra vegg til vegg, og bare lage ett innebygd badekar! Ett tilpasset badet som det er idag. Men det er ikke s renslig som ett vanlig badekar. Samtidig er det kun hvis jeg m gjre det selv, og ikke har rd til gjre det p andre mter det kommer til bil aktuelt. 

Ok skal vise dere noen forskjellige badekar og fordelen med de. 

 

Hvis jeg skal gjre det selv

Dette er nook det mest realistiske resultatet om hvordan det hadde blitt hvis jeg skulle laget ett badekar selv. Det er jo egentlig bare til stpe det. Sette opp det som skal holde stpemassen, og bare vente til det trker? Men er det virkelig s enkelt? Jeg hadde nok ikke hatt problemer med gjre det, men jeg lurer p hvordan det hadde funket, snn i teorien! 

P den annen side er det flere ting som kan lages med hjelp av stpemasse. 

Hvis jeg lager vasken og badekaret i ett, kan jeg ogs lage noen hyller p veggen. Noen spotlights, og trygt plassere en hylle under vasken. Det ser egentlig mer realistisk ut at denne lsningen hadde funket bedre p mitt bad, enn andre lsninger. Vasken er plassert litt vanskelig. Og iom at hele vasken m tas bort for f plass til ett badekar, s m jo den nye lsningen fungere 100% fr jeg faktisk kan ta bort den vasken! Jeg har aldri stpt noe i hele mitt liv, men min mormor har heftige kunnskaper i det lage bde trapper med stener og stpemasse. Familien min er snn at de har gjort alt selv. Bygget alle hytter. Bygget huset sitt. S jeg kan vel trygt nok gjre det samme. Det skal man vel ikke vre redd for? Men jeg br jo vre sikker p at det jeg bygger over er friskt & brekraftig i det minste. Og siden varme-elementene i gulvet ogs ikke er helt 100% som de skal vre, er det faktisk ikke bare plugge ut kontakten p det, og bygge over! Jeg elsker varme i gulvet, og bruker det hver dag! Jeg vil faktisk ha varme i gulvet i stua mi og rundt i hele leiligheten. Det hadde vrt helmax Egon! S egentlig alt fra bunn til tak p badet m fikses opp! Jeg vil sette inn ett vindu ogs i enden av badet. Det trenger jeg! Luft p badet! Har en kjip liten vifte som fungerer til en ting, og det er frakte drittlukt ut av badet! Men jeg fr liksom ingen fresh og ny luft inn p badet! Det er en av favoritt-opplevelsene mine, ligge i badekaret og fle den kjlige vinden kjle meg ned samtidig som at jeg er superhot. Det er ogs veldig digg stikke hodet utav vinduet rett etter ett bad! S jeg vil ha ett vindu satt inn! 

 

Mitt bad er snn at jeg faktisk har litt ekstra plass nr jeg skal sette inn / lage ett badekar. Det er ikke snn at der er ekstra plass, men der er litt ekstra lengde til feks. kunne lage en sitteplass, og kanskje noen snne kanter rundt til stearin-lys og det man vil ha p badet. Jeg ser for meg at jeg kunne vel akkurat ftt plass til dette designet p badet mitt. Jeg hadde kanskje hatt enda litt strrelse p lengden. Hvor deilig hadde ikke dette her vrt? Trenger jeg egentlig noe annet enn dette? 

 

Dette er akkurat hva jeg ser for meg kommer til funke p badet mitt. 

 

Hndklr hyller

Dette er en lsning jeg liker veldig godt. Jeg liker godt ta i bruk den plassen som finnes, og gjre noe med den. En vegg uten at den er i bruk, er plass til overs! Det gir ett spennende uttrykk ta i bruk plassen p denne mten. Jeg simpelthen elsker disse hndklrne, og mten det er ryddig p. Det er enkelt, og det er ikke noe mer mas omkring hvordan det skal vre. De har sin plass der, og snn kommer det til vre! Jeg vet ikke helt om det blir fysisk mulig gjre dette p mitt bad, men jeg elsker ideen anyway! 

Problemet mitt akkurat n er at jeg ikke helt vet hvor mye i budsjett jeg kan regne med bruke. Jeg har en lsning der jeg m gjr det selv, s har jeg en lsning der jeg renoverer leiligheten topp-moderne, s har jeg en lsning der jeg renoverer leiligheten s billig, men funksjonabelt som mulig. n av disse lsningene er mye bedre enn de andre. Og det er faktisk litt vanskelig for meg akkurat n se for meg at jeg kommer til renovere det slik at leiligheten blir topp moderne. Jeg ville jo selvflgelig gjort det, for heve verdien og standarden, men ogs interessen omkring leiligheten. Personlig er det helt forskjellig planlegge renovere selv, versus det planlegge toppmodernisere leiligheten. Liksom, dobbeldusj, og snne ting som jeg ikke egentlig har behov for, og kanskje bare fordi det hrer fremtiden til? Nr vi snakker om renovere hele leiligheten, er det jo ikke sikkert jeg har behov for noen av disse planene jeg tenker p nr det gjelder gjre det selv. Som feks. dette betong-greiene jeg skal stpe selv, og alt som er tilpasset til strrelsen p leiligheten. For dette er tilpasset strrelsen, og prisen, og evnen. S jeg fler jo det er litt spesielt kanskje ikke f til fulltreffer heller da, nr jeg da evt. skal renovere hele leiligheten og gjre den s tipp topp den br vr. 

Dette bildet gjorde det for meg. Jeg fler virkelig for sette inn ett hull, og bare plassere inn hyllene. Hylla var faktisk ikke egentlig s velkommen, fr jeg s dette bildet. Dette elsker jeg. Enkelt og funksjonabelt. Enkelt holde rent. Enkelt lage selv. Og veldig fint med tanke p at man fr plass til mye. Alle hndklr man trenger, vaskekluter, duft-pinner, en radio, noen figurer, og en plante. Ja? 

 

Toalettrullene

Jeg fler dette er en veldig humoristisk og morsom mte oppbevare toalettruller p! Jeg fler de ligger og slenger p en eller annen tralle her og der, og liksom - det er ikke srlig fint akkurat. Men har man ikke plass, s har man ikke plass! Jeg ville virkelig vurdert ftt meg en snn ting som dette! 

Kanskje jeg til og med kan lage egne hull i stpeveggen nr jeg frst er igang! Istedetfor bruke tre, kan jeg eventuelt bruke veggen, eller lage en liten del som stikker ut der, som kan brukes til toalettruller. Det er jo veldig spesielt, og gir ett srpreg som muntrer opp & inspirerer. 

Niche

Leiligheten kommer til bli preget av stilen min, nr jeg frst er igang. Jeg har en forkjrlighet til tre. Tre og trehyller. Hyller, og eleganse. Funksjonalitet. Praktisk m leiligheten vre, men en ting som kommer til g igjen, er tre! Jeg tror iallefall at nr jeg frst setter igang og lager hyller i leiligheten, kommer det til komme bde trehyller p badet, og trehyller i stua! 

Kanskje det kan bli som en detalje som gr igjen, som man legger merke til. Eller ikke? Jeg har uansett store planer for denne leiligheten, og det kommer nok til passe inn det jeg gjr, uansett! Ett par snne hyller p veggen p badet tenker jeg kan vre mulig sette inn. Men hvis jeg skal legge betong p bde vegger og tak, s blir det ikke s enkelt henge opp ting og tang p veggene. Jeg kan feks, ikke sette inn disse hyllene over badekaret s enkelt som jeg tror iallefall! 

 

Gulvet

Jeg har bestemt meg for g ls p leiligheten med farger. Jeg har bodd her siden 2016, og egentlig har jeg ventet med male for vre sikker p at jeg gjr det p den rette mten. Etter en vurdering har jeg bestemt meg for male gulvet p badet, og veggene p kjkkenet, samt kjkkenskapene. Jeg har ikke anelse hvilken farge jeg skal male skapene enda, men jeg har noen ideer! Jeg vil ha veggene p kjkkenet orange! Det er noe jeg s p en leilighet som kom til salgs p Finn.no, og jeg lagret faktisk bildet p Pinterest. Jeg elsket den lyse fargen, og flte jeg ble motivert. Jeg tror jeg fr mer energi av orange faktisk! Av se p mange inspo bilder fant jeg ut at jeg vil ha ett symetrisk inntrykk. 

Dette har jeg uansett tenkt gjre med gulvet! Tiles som jeg har malt selv. Dette ser sykt proft ut, og jeg kunne bare drmt om f det finere. Virkelig. Jeg gleder meg til sette igang og f det resultatet her. 

2573

 

Vaskemaskin

Har du noen gang lurt p om det ligger noe i vaskemaskinen som kanskje delegger den, eller gjr at den rister noen gang snart i fremtiden? Jeg hadde nemlig en vaskemaskin som ble delagt av noe som satt fast inni. Frst var problemet at noe faktisk satt fast som gjorde at den hoppet noe forferdelig. Det som gjorde det enda verre, var bruke en ny type produkt som kalles serviett-vaske-detergent. Ett slags serviett med spe p som jeg trodde skulle i speskuffa. Der tok jeg feil gitt. Den fly inn i maskineriet fra skuffa for flytende spe. Da jeg kom hjem fra jobb oppdaget jeg trketrommelen p gulvet, og vaskemaskinen stod uthoppet fra plassen sin. Jeg forstod med en gang at den ristet s mye at trketrommelen falt av! Jeg mtte erstatte alt nytt, og samtidig ryk ogs oppvaskmaskinen! Det var tider det! S bare for vre sikker, en snn vaskemaskin som dette her! 

Egentlig ville jeg oppdatere dere med Garderobe & vaskerom ogs, men jeg har jobbet sykt lenge med planleggingen her n. Og fler faktisk for fortsette en annen dag, en annen tid! Men dette er hva dere kan forvente av de neste postene ogs! 

 

Ett kaldt badekar vs ett Trebadekar 

Er det noe jeg husker som var forferdelig, s var det sette seg i ett badekar som er kaldt. Det var iskaldt p ryggen, iskaldt under rompa, iskaldt sitte der og vente p at vannet stiger. Jeg husker at jeg tenkte p det hver eneste gang, hvor sykt kaldt bak ryggen det er legge seg inntil badekaret alltid. Jeg hadde elsket opplevelsen av ett tre-badekar. Det har en normal temperatur i materialet i det minste! S det er virkelig fristende g til innkjp av ett tre-badekar. Tenk deg, det siste som setter smilet p munnen din, og frste - er komforten. Komforten er der hele tiden! Det er s viktig! Er det noe jeg kommer til slite med nr jeg skal bestemme meg for hva jeg skal gjre med badet, s er det dilemmaet om jeg skal ha ett tre-badekar, eller om jeg skal stpe selv! Jeg kan se for meg at ett tre-badekar gir en helt annen bade-opplevelse! Jeg kan se for meg at det er favoritt-flelsen til mange, snugge til treet, og tenke p kroppen og massen og behaget det gir! Hvor naturlig det er vre rundt, og bevege seg i. Enkelt holde rent. Jeg mener, kan man nske seg noe mer? 

Jeg og Pinterest gjr bra ting sammen. Spesielt det forbedre livet, og opplevelsen. Pinterest har ikke bare gjort det mulig for meg holde meg oppdatert p trender. Jeg fr ogs ett stort nok utvalg i forskjeller til kunne gjre bedre valg. Alle bildene er fra Pinterest, og du finner mange fler bilder og vakre ting og tang p Pinterest.com/stellaantoniette

 

Lys

Legg merke til lyset i taket! Dette har jeg veldig lyst p! 

Og det er veldig ndvendig ha lys helt nede over gulvet. Dette er for skape en flelse av oversikt, og en flelse av at det er enkelt holde det rent. Med nymoderne LED kan man jo ogs bestemme hvilken farge man vil ha p lyset, og det kommer til vre som en detalje i seg selv! Ikke bare er det nydelig med lys, det gir energi! 

 

Fler utdanning har delagt lre-viljen & interessen for holde tidsfrister

Jeg er overhodet ikke klar til overholde tidsfrister. Jeg er ikke klar lenger. Jeg har gtt inn i en periode n hvor jeg innser at jeg ikke liker det lenger. Jeg misliker tidsfrister n.

Photo by rawpixel on Unsplash


 

Skolen har delagt alt av vilje, alt av logikk, alt av moral. De har delagt meningen med det ha en hjerne. De har delagt viljen og evnen til sjekke opp i det man interesserer seg for. Man vil rett og slett ikke g igjennom det. Det er ikke nskelig lese lenger. Jeg har ikke lyst lese. Jeg har ikke engang lyst sjekke opp i det jeg liker. Ikke engang det som fascinerer meg er noe jeg leser om. S etter s mange r med helt undvendig informasjon, undvendige prosjekter, undvendige teknikker, undvendige tidsfrister, og undvendige regler, er det ikke rart jeg faktisk ikke har mer energi igjen til bruke boka. Jeg har ingenting bruke den til, og hvis jeg m, bestemmer jeg meg for at jeg ikke har noe bruke den til. S sterkt hater jeg uansett det lese, og det bruke bker. 

Det er ikke dermed sagt at jeg ikke liker lese selvbiografier, snakke, og blogge. Men det er jo snn at hvis man ikke er s interessert, s skal det mye til st imot en storm og to. Det er vel grunnen til at vi er som vi er, alle, hver dag. Vi tar avstand fra det som sliter oss ned. Vi mener imot det som ikke funker for oss. Og jeg har ikke tenkt overholde noen tidsfrister, jeg har tenkt velge ett yrke og ett liv uten tidsfrister. Fordi det ikke flges opp. Tidsfrister uten ml og mening. Tidsfrister p "mf". Tidsfrister uten hold. 

Jeg misliker tidsfrister s mye, at jeg gjr alt jeg kan n for komme bort fra de. Jeg vil aldri igjen vre en snn person som holder planer om tiden. Jeg fler det er meningslst presse p oss tidsfrister. Jeg kommer aldri til trives i en jobb der en tidsfrist presser p. Jeg kommer aldri til fle at jeg nr det. At jeg er god nok, kommer i ml. At det er enkelt overholde tidsfristen. Jeg fler ingenting av det. Jeg fler bare at tidsfristen presser p. Tiden, og det faktum at noe skal skje den dagen. Noe skal skje, og det er tidsfrist problemet mitt. Noe er dmt til ikke g bra. Noe er aldri godt nok. Nr den dagen kommer, om det er en avtale, samme hva det er. Jeg er ikke laget for tidsfrister lenger. Det skal vre p mitt initiativ, og det skal fles bra. Det skal ikke vre p andres initiativ. Det skal ikke vre snn at alle bruker meg til deres behov, og deres regler, og deres deres deres, mens alt, helt fra tidsfristen ble kjent, fles stress for meg? 

Klarer jeg tenke positivt om de to frste tallene i klokka, og de to neste, kan du banne p at de to siste tallene er ddsalvorlige, og uansett minner meg p alvoret i yeblikket. Der er aldri lyst lenger. Livet er ikke lyst lenger, tallene er ikke lyse, tidsfrister er ikke positive og motiverende. Jeg har ikke ett positivt grunnlag under meg, og ingenting er positivt! Spesielt ikke skolen, tidsfrister, prver, meningslse karakterer, meningsls kunnskap, meningsls mindcontrolling, meningslse fortsettelser, og meningslse systemer. Jeg hater dette landet s inderlig, disse skolene. Dette systemet, denne betalingen, at jeg ikke fr positiv tid, jeg fr ikke engang normal tid. Jeg fr negativ og stressende tid. Nedpresset tid. Frastjlet tid. Jeg ser hvor pvirket livet er av feil mennesker. Jeg ser hvor maktklemma ligger. Jeg ser den, ser den tydelig. Da er det vanskelig ikke vre alvorlig, HELE TIDEN, hvis den er i fokus, HELE tiden. Og det har systemet jobbet for vre. I fokus. Koste hva det koste vil.. 

Jeg gr nok helt bort ifra skolen som den er idag. Spesielt prver, innleveringer, tidsfrister, og ting som er p andres initiativ. Jeg kommer nok til avlyse mer enn dere tror. Jeg kommer nok ikke til hoppe p alle tilbud jeg fr. Jeg kommer nok ikke til mte, selvom jeg fr sjansen. Jeg kommer kanskje ikke til jobbe med blogging. Jeg kommer kanskje ikke til gi ut boken. Jeg kommer kanskje ikke til lage filmen. Og jeg kommer kanskje ikke til f teamet, crewet. Jeg kommer kanskje ikke til f det som jeg vil og trenger ha det. Men det gir jeg faen i akkurat n. Jeg vil bare ikke flge tidsfrister lenger. Koste hva det koste vil. 

Jealousy & Attention

Noe skjer nr mennesker laget av verdi blir venner. Noe skjer nr man mister de ogs. Men fordelen er som en naturlig del av livet, som skal vre der, konstant. Som er der alle ganger dere er venner. Jeg ble nok ikke helt forsttt om hvor jeg ville med sjalusien min heller. At jeg ble forsttt, at jeg ville ha ett annet hjem, ha en ring jeg fikk i gave tilfeldigvis, og ha det fineste, og g i kjoler. Men jeg fortalte aldri noe til noen, og ingen har gitt meg oppmerksomhet eller spurt meg. Det frer til ett selv-rettferdig sjalusi-angrep. Jeg lrte ikke hvor jeg ville med sjalusien, det var en sterk flelse som var deprimert & sur. Jeg var ung, og fulgte flelsene mine. Derfor forstr jeg ogs andre ting enn de som fr oppmerksomhet.

 

Photo by Victor Garcia on Unsplash

Skrev en melding til Therese Johaug. For jeg forstr henne s godt. Det handler om sjalusi.
 
Meldingen gr som flger:
Hvis du tilstr n, gr du ikke glipp av det du ville oppleve med det vre rlig. "Du gjr det enda ikke FOR bra" - og utestengelsen kan bli p livstid hvis du gjr det FOR bra. Hva gjorde bolet med deg, og hjernen din? Hvor mye vane tok du inn ilpet av alle de gangene du brukte det, og hvor mye bedre ble du den perioden du brukte det? Har du hemmelige resultater, eller finnes det noen du ikke har ftt re for? Lurer p hva som gjorde deg s sjalu at du mtte for du ville. Det er jo bare en konkurranse, det er livet som gjelder. Betal tilbake senere. Hva gjorde det med hjernen din? Vil du noe s vil du noe, samme hva. Er ikke det rverdig, s er det heller ikke rverdig ha stil heller!

For the Record for new People coming into my life

I will tell you what has happened. I've experienced a murder which has turned my life upside down. With it came the Royal Family & the stalkers, the dark family history, the secrets, and all my loved ones leaving me without answering me. Facebook has made my life lonely & secretive. I don't know any doublegangers, and I don't keep them a secret. I don't keep anything a secret. I just need respect.

Photo by DAVIDCOHEN on Unsplash 

It's money secrets that are the issue for my own matters. I have just been told to ask for what I need, and they'll give it, but on the way "has no money" and so on. It's a world on the secret side, and full of rumors that are not true. They even play the game under-over-over-under-over obvious personally to me. It's a problem that I have to stick to giving my old fokes a list of Baby Gaga's needs. The investment question has been there, no one has time for me, or money, or cooperation - in the family. They even threaten with irrational & illogical behaviour. 

It's a battle of the value in the words. Who's got the truest value wins. I just have to blame it on them. I have to start copying enemy pattern for everyone to understand what that is, but I realize it's not for the public. So it's not something valuable to be copied. And that's the exit in the most value in the truth. 

I didn't recon with the net, but I realize, that's what we're made of. What I know more of I enter, but I do not expect everyone to follow right behind me - while I enter the first time myself. I'm a vampire to be thinking what I do, but a firetiger, saggitarian, scorpio and snakebearer. I look forward moving to Beverly Hills and catching up with my loved ones and the rest of life. I'll be needing medical attention in several different ways coming up, but I am strong as hell - and all that alcohol did NOTHIN' to me, and I'm as healthy I could be. No test-results are showing any form of illnesses, braindamage/faults, and I'm above average smart, bedazzled, wifey, watching my hands, inspired, knowing my map a day, bizzzz & purr..... 

I get my grip in my focus when I want and need to. I ask myself to keep that focus, and ability to have that focus. I don't do any drugs that jeapordize that! I want my organizational skills, and my future driven body. I know what a human being is worth, the value. I know it's even worth people. I am 1 of 2500 people, and that makes me a vampire when it comes to value. I don't let myself get into the wrong path tho, I'll never be choosing the wrong priority. But I have knowledge of how much a person is valued. And I know the value a person is. I know the value of me is 1 of 2500 in seldomness. I match the Pharaos exactly as twins in that. And I go with private speak in complimentive ways, openly. 

I am stronger the way I always been, and I'm in needs I'd never have to be. I'd never let myself be in this situation, this financial problem, this stagnation in society. It's not proper. I'd not have a poor society and be the bank manager and take alls money and days and hours and lifes! I'd share! I'd share till we'd be like.....

Safe investments help Needed! 

I have no one that really cares around me that way so to speak, that Baby Gaga survives this century. But she'll try. She's here till the day she kill herself. 

I care about kids, animals, and I care about them being safe and knowing them, being a pro with kids, and doing my job for their safety. I've started crying so hard about cows being treated bad, animals being neglected, and punished, that I can't stand it, and I have a matching feeling to that meaning. 

Currently, December, 2018, Norway, Sub-Arctic Climate. Not my piece of cake - either! Half brown, half white 100% white, redhead-blonde, untogether body according to myself, perfect taste in love & style, morals 100%, logics 99%, Lessons learned 100% - Done. Wifey, kids, safety, easiness, keeping what I love, and being happy I have it. Hopefully gets to keep it. 

Extensions

Lashes

Wigs

Fashion Sets

Appearances on the red carpet

Carpet Games by Baby Gaga

Creative Projects Leader

Seeks Staff

Fotographers needed

Filmers needed

Product Design crew needed

Finance crew needed

Sewers needed

Drivers needed

Sunny days & Pool & A great Beverly Hills Home needed

A great guy that can handle twins

No arguing, that's final - I hate it, my dad did it - I don't. 

Remember, I'm alone, no one in the family is gonna be there, I have some certain friends that wants to join if they can, but nothing is certain. 

Shopping Assistants needed

Grnders, shop-openers Etc. needed

9.12.2018

Sorte Hull imellom Oss

tenke videre er ikke bare bare. Det skal mye til for tenke videre p noe. Srlig hvis du ikke engang vet hva du skal tenke videre p.

 

Photo by Warren Wong on Unsplash 

Jeg str litt i det, til jeg vet hvordan jeg skal gjre det. Herfra vet jeg at jeg er i en periode der jeg har vansker med visualisere den lsningen som funker for meg. Det er ikke snn at det renner inn med alle slags mulige og utfrbare lsninger og interesser. S nr jeg "er lei" noe, og ikke har noen andre alternativer, fler jeg at jeg blir med ha vansker med visualisere resten av situasjonen. S hvis jeg ikke forsker tenke videre p hvordan jeg vil ha det, og legger merke til vre pen om det jeg tenker, og ogs tenke p om jeg tror jeg liker det. Om jeg tror det er bedre det jeg tenker p. Hvordan det hadde forenklet situasjonen, det jeg tenker p, om det hadde det, om det hadde funket. Om det er best ha en intro feks. eller rett og slett bare hoppe rett inn i vlogging? Det er jo snn at det handler om mentale prosesser, forventninger, og en mening om hvordan det skal vre. Det jeg lager. Det blir nytt, det blir fresht. Det blir rett p sak, liksom. En snn flelse kan jeg visualisere frem av sette sammen ideen i hodet, og forske se for meg hvor kult det blir. Hva det blir. 

Problemet med visualiseringen fler jeg om selfies. Jeg fler ikke at resultatet er rett, den gode ideen, den klare flelsen, at det er interessant. Jeg tror nok jeg kjenner prosessen spass godt at jeg uansett hadde blitt glad og ftt "grnt lys" nr jeg konser og fokuserer p dette her med selfies. Men jeg oppdager nok ett stort svart hull der, mellom fotokameraet og meg. Ikke ett grnt lys & en grei flelse! 

Det er ikke bare vlogging og selfies jeg gjr dette med. Det er om hva som helst! Hva som helst! S jeg kom bare p det liksom, at jeg ville kommentere at jeg m ha den rette ideen for komme videre med de der greiene der. Og noe har jeg tenkt p s mye at jeg blir irritert nr jeg n adder "m ha den rette ideen". 

At jeg skulle tenkt lenger, ikke bare stoppet nr jeg "ikke fikk grnt lys". Skulle forskt sett positivt p det. Men humret har ikke vrt der til engang forst. Derfor vil jeg s gjerne la vr havne inn i visualiseringer som har sorte hull! Skal forske tenke positivt om det jeg tenker p. 

 

Vlogg-redigering

lre videre noe er lett. Spesielt nr du lrer det selv. Srlig med hjelp av PCen. Da er det bare lage en film av det du gjr, s har du lrt folk gjre det samme. Jeg syns det er en enkel fremgangsmte lre noe.

Photo by Daria Nepriakhina on Unsplash 

Det er s enkelt tenke igjennom hvor enkelt jeg kan gjre det. Hvor grundig jeg vil gjr det. Hvor mye jeg kan lre folk samtidig, som nr jeg lrer det. Hvor mye mer informasjon jeg sjekker opp i, som jeg bruker. Hvilke andre tillegg jeg adder. Feks. n skal jeg snart begynne lage litt mer underholdende vlogg-episoder. Det betyr at jeg sjekker opp i hvordan jeg skal gjre hva, og tar skjermopptak mens jeg gjr det. Det er egentlig den eneste gangen jeg faktisk lrer det mer nyaktig enn ved lese det, og reprodusere det p prver. Jeg liker g igjennom akkurat hva jeg gjr, hvordan jeg skal gjr det, og hvilke andre muligheter jeg har samtidig. Mulighetene jeg har samtidig er tilleggs-materialet mitt, som jeg syns er relevant til det jeg lrer om. Muligheter i feks. hvor mange forskjellige lsninger jeg kan bruke, hvor mange forskjeller jeg kan lage, hvilke forskjeller, og hvordan jeg lager de forskjellene. Det lre ett software - er ogs lurt skjermrecorde. Det er nettopp det som er poenget, se hvordan man lrer hva. Men alle har forskjellige mter lre p, og forskjellige mter lre videre p. Derfor er det fint bruke YouTube til se forskjeller p hva man kan lre. Finne samme lekse, men forskjellige folk som viser deg hvordan du skal gjre det. Da finner du ut hva du kan forvente deg av hvor vanskelig det er lre av noen, og andre ikke. 

Blogging gjr meg takknemlig

Men det tar lang tid fra ett helt fag som blogging kan tas i bruk til det fulleste. Det finnes ting som skal motivere, det finnes kontrakter og avtaler som kan komme i hnd. Det kan komme samarbeid som ikke er forventet. Men motivasjonen bak jobbe seg dit, er vel det som gjr at man kommer dit! Det kan ta r finne ut hva man kan jobbe seg til som blogger.

Photo by Elijah O\\\'Donnell on Unsplash


 

Jeg fler boosten av skrive. Jeg fler boosten av blogging. Har du flt det noen gang? Du fler at du finner fler flelser inni deg om at du virkelig fler det. Fler at du mener det. Fler at du sttter medbloggere. Fler at du fr fler flelser skrive av. Fler du fr fler meninger. Fler du virkelig mener meningene. Fler du kan skrive til andre bloggere at du ogs sttter de. Og at du virkelig fler det. Det er det som er forskjellen p noen som liker seg med den jobben, versus de som ikke gjr det. Forskjellen er om du fler noe. Jeg fler noe mer til mine medbloggere. Jeg fler noe av de. Jeg fler noe av kommentarene. Men strst av alt s er det en voksende flelse. En flelse som er der for bli, for skrives, for bli sterkere. Ja, forskjellen er at jeg er venninna di, versus de andre, som ikke fler noe. 

Jeg tenkte p lage en liste over alt man kan oppn som blogger. Hvilke samarbeid, og kontrakter man kan f. Hvilke partnere og hvilke typer jobber man kan f. Det finnes sikkert mange lister p Pinterest om hva man kan oppn som blogger, eller hva man kan jobbe med som blogger. Med en oversikt p dette vil jeg kunne jobbe litt mer serist og mlrettet den retningen. Men det kan ta r lage den listen for min egen del. Skrive ned alle samarbeid jeg ser i nyhetene. Alle kontrakter jeg vet bloggere kan f. Hvilke type avtaler, og hva det innebrer. Det er spennende, jeg fler jeg er tett p jobben om tjene penger. Jeg velger jo denne retningen, influencing og blogging for tjene de millionene. Jeg gjr det for f den riktige lnnen. Jeg har hele kalenderen pen for skape suksess. Jeg vil s gjerne, og det er ikke s vanskelig jobbe med. Men n vet jeg ingenting annet enn det jeg lrer hver dag om dette faget. Hper jeg en dag lander sminke-merke avtaler hos Loreal og snn. Jeg trenger en bedre lnn. Jeg kunne godt tenkt meg vr modell. Men det har jeg ikke gjort meg klar til enda. Jeg lar vr ta bilder av meg selv, selv om jeg kan bruke apper som Facetune. Jeg trenger ikke vre sjenert, bildet blir bedre enn bra nr jeg frst tar det. Men det er ikke mer for meg enn ett bilde. Det er ikke mer enn ett smil. Det er ikke mer enn fokus p ansiktet. S nr jeg tenker p at jeg kunne havna avtaler som gir meg flere millioner i ret, bare av ta bilder av meg selv, blir det hele s urealistisk at jeg ikke engang tar ett eneste bilde. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er totalt sjokket, eller om jeg bare har ett lite yeblikk der i floating tilstand fr jeg hengir meg fullstendig til ta bilder av meg selv hver eneste dag. 

Jeg satt p kjkkenet med bestevenninna og tok bilder med fars kamera. Det var gy. Vi tok selfies, og reiste til Danmark og tok selfies. Det var en av de morsomste opplevelsene vi gjorde egentlig, som endte ganske bra faktisk, bedre enn forventet. Jeg flte meg faktisk fornyd med bildene, og synet p turen ble hevet ett niv opp bare fordi vi hadde s mange kule bilder. Vi dro p spontantur til Danmark og fotograferte oss selv p stranden, p sykler vi leiet i Hirtshals, og drakk og hadde det kult p bten. Kameraet hennes ble stjlet etter vi kom hjem til Stavanger, noe jeg ble litt skuffet av, vi hadde jo s mange kule bilder av oss selv, og helt unike turbilder fra Danmark. Vel, anyway, hvorfor har jeg ikke bare fortsatt ta selfies og bilder? Hvorfor har jeg sluttet ta selfies? Jeg pleide alltid gjre noe utav meg p bilder, eller forskte vre s glad som mulig alltid. Jeg hadde liksom-smilet raskt p plass. Det var ikke vanskelig lage ett smilebilde. Men det krever en viss overfladiskhet jeg har jobbet litt imot i det siste. Det kan vre det som gjr at jeg ikke tar det naturlig lenger bare ta ett selfie. Jeg vil helst vise flelser, og ett kult bilde. Jeg har begynt bevege perspektivet til sideprofil, og skr, og om flelsene. Fr var det bare selfies liksom. Da hadde jeg langt hr, og flte at jeg kunne ta selfies som ble helt greie. Fugleperspektiv ble de beste bildene. 

Jeg syns det er en utfordring ta bilde av meg selv nr jeg er seris. Jeg finner alltid en eller annen feil med vinkelen som gjr meg s uinteressert av bildet, negativ, og fler at det ikke er godt nok, eller kult nok. Det er denne opplevelsen jeg liker mindre og mindre ved det ta bilder. At jeg konstant m innom ett ukjent resultat, uten vre sikker p om jeg fr noe utav det. Det hater jeg virkelig. Det er som oppleve noe plagsomt hele tiden, men av og til blir bildet bra, og da er det bare bra - for det lever ikke opp til gjre det plagsomme mindre plagsomt. Derfor er jeg litt avhengig av en fotograf som kan gjre det for meg. En som ikke er s sensitiv om hvordan bildet blir, men sensitiv nok til at jeg blir fornyd. 

 

Selvtillit

De siste dagene har vrt preget av bursdagen min. Bursdagen min, og nye mter med mennesker p SnapChat og Facebook.

Photo by Lesly Juarez on Unsplash


 

Dette ret har jeg mtt mange nye mennesker. Mange nye via sosiale medier. Jeg har ftt kontakt med mennesker jeg ellers ikke hadde snakket med. Har hatt besk jeg ellers ikke hadde hatt. Jeg har blitt kjent med helt nye mennesker, helt nye personer. Og noen av de har gjort ett inntrykk p meg. Noen har gitt meg mer selvtillit. Noen har gitt meg akkurat de riktige komplimentene. Jeg fler meg sterkere. Jeg fler meg s sterk at jeg kan plukke opp film-arbeidet og gjre det bedre. Jeg kan gjre det bedre, jeg m bare ha selvtilliten i fokus. Flelsen i fokus, nr jeg ser ut ynene, og skal gjre det. 

Jeg vet at det er akkurat de riktige komplimentene som har gitt meg denne selvtilliten. Komplimentene jeg fr hre som handler om hvem jeg er som person. Jeg begynner fle at jeg skal begynne kreve at andre gjr litt for f samarbeid med meg. At det er de som skal tenke p hvordan de kan passe inn, og prioritere meg. Alltid strekker jeg meg s langt at ting avlyses. Alltid bryr jeg meg s mye at der kommer friksjoner imellom. Alltid er der noe med hele opplegget som jinxer det jeg nsker, det jeg vil og det jeg planlegger. S kanskje jeg skal sette litt hyere krav. Kanskje jeg skal begynne kreve at andre br begynne gjre en innsats for beholde meg.

Jeg skal gjre det selv. Jeg er istand til gjre det selv tenker jeg. Skal ta opp film-kameraet, og begynne tro p det arbeidet jeg kan gjre. Skal begynne ha selvtillit i ynene og blikket nr jeg filmer. Skal begynne gjre det jeg fokusert hadde gjort. Skal ikke drite meg ut. Jeg har ikke med vilje ventet med hoppe i det. Jeg har egentlig planlagt lenge jobbe med film. Det er omtrent det eneste jeg syns er spennende her i livet, det er film-musikk og film-opplevelser. S det skulle ikke manglet at jeg fikk laget noe spesielt bra. Jeg har ikke minst begynt tenke humoristisk. Begynt ville ha det litt morsomt. Slik at livet kan le litt, og smile litt. Det er iallefall det jeg har tenkt p er det viktige her. Smil, ekte glede. Det har jeg bestemt meg for ha p skjermen for lenge siden. Jeg m bare finne ut akkurat hva jeg ler av. 

 Bursdagen min var den 4. December. Jeg ble 32. 

Lnningsdagen

For litt siden ordnet konomien min seg. Det vil si, jeg fikk kontroll p utgiftene.

Photo by rawpixel on Unsplash


 

Lnningsdagen bestr av f 6000 kr inn p konto som jeg skal bruke p meg selv, klr, medisiner, vitaminer, og det jeg personlig trenger. 6000 kr! Jeg tar vare p alle kvitteringer. Legger hver kvittering i en egen konvolutt, som ligger pen til jeg begynner p en ny mnd. Eller i mitt tilfelle, til det flyter kvitteringer rundtom fordi det er for lite plass i konvolutten. Det er dessuten ny mnd, og ny konvolutt skulle jeg begynt p for lenge siden. Jeg har ingen rutiner i hodet om dette, har ikke lrt noen rutiner i hodet om dette p skolen, og det er som en rusjebane gjre. Det er gy, men det ender ett sted! 

Jeg er laget for kun hndtere innkjp. Jeg er laget for fokusere bare p det. Jeg er ikke laget for fokusere p hva som skal ut. Jeg har rett og slett ikke det som interesse, jeg liker det ikke, og jeg syns det gjr noe galt med systemet mitt at jeg m tenke p det. Jeg fler det i magen. Fler hvordan det som skal ut pvirker magen min. Fler meg umiddelbart pvirket negativt. Jeg er endelig kvitt den jobben, den om alt som skal ut. Hver mnd. Det skal automatiseres av den konomiske hjelperen min (vergen), og jeg er ikke redd for si sannheten som den er. For jeg elsker sannheten nr den er god. Og det f en konomisk hjelper fra kommunen har gjort livet mitt bedre. Jeg kom videre konomisk, det vil si, jeg fikk en konomisk hjelper jeg hadde rd til. Jeg m betale for hjelpen hans, men n har jeg det snn at han ogs kan hjelpe med kontrakter. Det er ikke bare bare plutselig ha en avtale om. Jeg lurer p om jeg noen gang fr tatt han i bruk om kontrakter, men jeg har alts kommet videre i bedriften konomisk av spr om hjelp. 

Jeg har hrt at personer har mistet leiligheten og huset sitt, fordi de ikke spurte kommunen om hjelp tidlig nok. Hvis du spr kommunen om hjelp tidlig nok, fr du rettighet p beholde boligen din. Det betyr at du ikke m selge, og at du fr bo der uansett hvordan konomien din er. Jeg leste det snn helt tilfeldig at det er en rettighet du fr av spr kommunen om hjelp. Jeg fikk deretter innvilget en verge som skulle hjelpe meg og ta alle utgiftene for meg. Med mine penger sklart, men sette opp alt, og automatisere alt. Jeg fr ingen regninger i posten lenger. Jeg elsker det. Jeg simpelthen elsker det. Jeg forstr ikke folk som sier at jeg ikke vet hva det betyr ha en verge. For p den lyse siden vil jeg nyte det enda mer. Jeg vil elske det enda hyere. Og jeg vil smile og dagen jeg skal i mte med han, er en gledens dag. Kanskje rets eneste helt glade dag. S glad for hjelpen er jeg. Jeg smiler fra re til re. Endelig er livet snn at jeg bare tenker p alt jeg trenger, og m forholde meg til den summen jeg har. Endelig er livet snn at jeg ikke m se den teite regningen. Endelig er livet snn at jeg ikke m f s mye post, og tenke p regninger. Endelig er livet... Jeg er fri. FRI. Endelig er jeg fri. Endelig kan jeg reise som jeg nsker, han tar seg av regningene. Endelig er der noen der som letter p nedtrykketheten jeg flte av regninger og den ustabile flelsen av ikke ha kontroll p det lille jeg har i min personlige konomi. Alle forandringene som kom med en regning. Alt som ble forandret p bare av en sum betale. Jeg hatet det. Jeg hatet fle den ustabiliteten. At noen krever s mye av meg, og jeg ikke har s mye til meg selv engang. Den flelsen var ikke helt god. Jeg flte ikke det passet inn for meg betale noen som helst noe som helst. Men jeg har ingen problem med la noen andre gjre det for meg. 

Derfor elsker jeg den konomiske vergen min, og jeg vet akkurat hva det er. Det er hva jeg gjr det til selv. Det er det positive jeg fokuserer p i det. Det er hva han kan hjelpe meg med, og hvilke problemer som forsvinner av at han er der. Jeg vet s mye mer enn det folk tror, og jeg vet hvordan jeg skal nyte yeblikket ogs! <3 Siden jeg n bare trenger en jobb for fle at jeg er virkelig p det stedet jeg trenger vre. f en lnn bruke bare p meg selv. Det er det jeg kommer til nyte mest. Mest av alt. Men kanskje det er p en delt frsteplass at jeg nyter bde lnningen helt til meg selv, og at jeg har den konomiske hjelpen jeg fr. Det er definitivt ett neste steg p lista som hadde kostet meg like mye som en regnskapsarbeider. Bare jeg fr det for 700 kr i mnd. Alt om utgiftene mine. Derfor kommer jeg aldri til angre, eller flge andres rd helt slavisk. For jeg er ikke de. Jeg er meg selv. Jeg kan aldri leve opp til andres evne, og andres vilje til jobbe med noe eller gjre noe. Jeg hadde ALDRI lykkes med konomien alene. Jeg er rett og slett ikke laget for klare det heller! S det bare se det falle, se regningene komme, og se hvordan behovet mitt for hjelp bygger seg opp, det hadde jeg unngtt med en verge som kunne ta seg av det for meg. Men det hadde ikke blitt innvilget uten at jeg virkelig hadde behov for det. Hadde jeg visst bedre, hadde jeg gjort innkjp jeg virkelig trang til jobben - og ventet p f innvilget konomisk verge til lse problemet, i ettertid. Det er det eneste jeg hadde gjort annerledes. Hvis jeg frst skulle ftt hjelp om min konomi p denne mten. Det er det eneste jeg kunne gjort annerledes. Jeg kunne investert i bedriften min - enn brukt mastercards p mat feks. Det er ogs det eneste jeg hadde gjort annerledes. Brukt Mastercards p bedriftene mine, som ln til bedriftene mine. Og det er det! =) Mine problemer var uunngelige. Andres rd og evner kunne aldri hjelpe meg, med mindre de ikke fysisk gjorde jobben for meg! 

 

Fun On The Calendar

Fun on the blogg.... Dette er jo min opprinnelige id, som skal vre jobben min. Jeg har sklart lurt p om det er lov? Er det lov ha det gy p jobb? Er det lov jobbe med noe gy?

Photo by Ken Treloar on Unsplash 

Jeg har ikke ftt ett inntrykk av at skoler og studier er veldig gy, og fler jeg stikker av med den grillede julegrisen under armen, nr jeg velger hva bloggen skal handle om. Er det noen som forstr at jeg ogs fler at jeg p en mte kommer unna med det? 

Jeg lager rd og gode tanker i ny og ne, til familien og de jeg har p Facebook. Jeg tenker at hver og en av disse rdene er gull verdt, omtrent som stikke av med julegrisen igjen? For det er jo sant. Hvor bra kan livet egentlig vre og lages? Jeg mener, det er vr jobb flge rd, og mine rd er jo like gode som julegrisen? 

Kan denne jobben bli enda bedre? Tr jeg gjre den enda bedre? Hvordan skal jeg gjre den enda bedre? Hva om jeg blir redd for at den skal forsvinne fordi alle vil ha den fordi den er s gy, s fr ingen den?

Derfor gjr jeg den ogs ikke gy med en gang? Eller jeg vet ikke hvordan jeg skal gjre den gy, for ingen har lrt meg det. De har bare lrt meg sl i pulten med peke-stangen nr folk ikke flger med. Og s har de lrt meg at hvis ingen gjr som de skal, skal jeg straffe de. Det har jeg lrt. Men jeg er snill, jeg gjr ikke s mye med saken nr folk ikke gjr som de skal. Jeg gjr ting p min mte. Jeg fokuserer p mine egne ting og tang. Jeg tilgir meg selv, og de andre. Jeg forstr, og jeg rommer humanitet. Men jeg har klare grenser mellom drap & det knekke en nese p noen. 

Jeg visste ikke hvor viktig det var vre forsiktig med andre mennesker, kanskje fordi jeg lrte at vi skulle vre litt snn fremp og litt snn aggresive? Men jeg er egentlig ikke det med noen. Jeg var det i fylla en gang. Jeg knakk nesen p en. Jeg syntes ikke det var s ille fr jeg gjorde det. Folk fikk vite om det p mandagen p skolen, i klassen, og jeg forstod fremdeles ikke helt hvor ille det var. Men nr det kommer til ta bort en person, fra ett barn, for resten av livet, - det forstr jeg alvoret i, litt mer enn det at nesen hans knakk. Jeg advarte han, men det skulle jeg uansett gitt faen i. Jeg skulle bare gitt faen i vre slem. Jeg skulle aldri vrt snn, og det angrer jeg p. S siden jeg angrer, og siden jeg vet hva jeg ikke skal gjre, er jeg ikke snn. Jeg velger vre enda snillere enn det jeg hadde vrt. Jeg har lrt meg vre snill. Jeg har lrt meg ikke skade andre. Jeg har virkelig det. Du kan kanskje tro at snn skjer en gang i virkeligheten, med en prinsesse, som meg. 

Men sant, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, hva jeg skal fortsette med, eller hvor det ender. Jeg vet ingenting av det, og det har vi iallefall ikke lrt hndtere p skolen. P skolen har vi bare lrt hndtere det som begynner, det som gjres, og det som avsluttes. Jeg har ingen frie tyler der, men det har jeg i virkeligheten. Det har jeg i livet mitt. Om filme feks. Men spesielt om det lage blogg. Hva er egentlig det lage en blogg? Hvordan kan man ta i bruk en blogg? Hvordan kan man gjre det til jobben sin? Hvordan bli riktig riktig stolt av det man gjr p jobb? Det er mye. Det er altfor mye tenke p, kan jeg komme til tenke. Jeg kan komme til bli helt "utmattet" bare av tenke p hvor mye arbeid jeg m innom for bli stolt og fornyd av det jeg gjr. 

Fun on The Calendar hres ut som en dritbra plan jobbe med. Men uten penger er der ingenting gy finne p. , en helt naturlig id, gjre noe som ikke koster penger. Ja, men det er jo s kjedelig, er det ikke? Alle har jo gjort det som ikke koster penger. Alle gjr det, og det er det frste forslaget du tenker p nr du tenker p penger. Du tenker at du m gjre noe som ikke koster penger. Men jeg finner ikke verdien i det lenger. Jeg driter ikke i hvilken seng og madrass jeg har lenger. Jeg gir ikke faen i hva jeg har p meg lenger. Jeg har langt viktigere helheter fokusere p. Men det er ikke bare bare lage helheten slik jeg vil ha den. Det handler om en og en ting, men hele bildet med de sett i sammenheng. Det handler om vre glad for det, like det, velge det fordi jeg liker det, men og at det koster penger. Og penger og pengelisten begynner bli vanskelig egentlig ta helt serist. Det jeg ville at denne bloggen skulle vist, er gy. Jeg ville gjort en jobb hvis den var gy. Men jobbing er ikke alltid gy. Selv om det ser gy ut, det resultatet er. S er ikke handlingen gy. Ikke alltid. Det er der jeg har problemer med begynne. Jeg tenker at det ikke er gy, at resultatet er gy, men at det ikke er gy gjre det. Derfor gjr jeg det jo ikke! S det er det som er omstillingen her. Hvem gjr jeg det for, deg eller meg? For resultatet, for at det skal se gy ut, eller for at det skal vre gy for meg? 

Gy p kalenderen skal vre noe skikkelig gy. Det er ikke s enkelt sette seg ned og bare skrive p kalenderen alt det gye du kan komme p? Det er ikke s ufattelig gy gjre alt det man tenker p heller. Men det er mer som en utforskning, hva er egentlig gy? Er det gy ... 

Det er setningen jeg ender opp med tenke p. At bloggen n plutselig istedetfor fokusere p det som er gy, handler om finne utav hva som er gy. Og at det ikke er garantert at det er gy i det hele tatt det jeg skriver p kalenderen. Men jeg m prve. Jeg m ta dette helt serist. Like serist som en jobb. For jeg vet ikke mer om blogging. Jeg vet ikke mer om tjene penger. Jeg bare vet at jeg vil ha det gy. At det er ndvendig ha det gy. At gy er healing. Gy er livet. Og hvordan skal man da ha det gy? Nr man er 32 r, eier leilighet, og bare har 6000 kr til seg selv, klr, mat, vitaminer, medisiner, og alt man trenger ilpet av en mnd. 

Det er voksenlivet idag. Jeg har 6000 kr pr mnd, p meg selv. Det skal jeg skrive litt mer om i posten om lnninga mi. N handler det om bloggen. Jeg ser p det som er oftest lest. S forsker jeg skrive noe i sammenheng med det. For bygge bloggen videre basert p det folk liker lese, eller det viktigste folk har lagt merke til. 

Jeg er den som lager jobben her. Jeg lager mine egne rutiner. Jeg lager rutinene jobben min skal ha. Det er ikke bare bare lage rutiner skal jeg si deg. Alle kan sette seg ved computeren som rutine. Alle kan sjekke mailen som rutine. Men ikke alle kan svare, planlegge, og sette opp en kalender. Ikke alle kan flge den kalenderen, og ikke alle er interesserte, eller har rd til betale det jobben skulle betalt. Jeg har iallefall ikke det. Jeg kan ikke engang gjre dagen litt glad! Jeg kan forske - men ut av min egen lomme, og bare for gjre det? Hvor gy er det egentlig? Gjr det med glad skala - en ny id. 

Tenk s mye enklere og gyere jeg hadde hatt det med en familie, med barn? Tenk s enkelt vi kunne hengt opp ett ansikt p ett tre? Tenk s enkelt vi kunne laget oppmuntrende, og gye opplevelser sammen, for bde leseren og oss selv? Tenk s enkelt det kunne vrt! Det er bare spr. Min sterkeste evne er spr de nrmeste om hjelp! Spr barna om hjelp! Gjr det med flelse! Gjr det med interesse, med fokus p at det finnes en mening bak det! Men klarer jeg gjre det alene? Hva er egentlig gy for en single 32ring uten barn? 

- Stella, Fun on The Calendar


Sk i bloggen