FLAU I BARNEHAGEN

  • 14.09.2017 kl. 05:16

Først og fremst må jeg si at jeg er avhengig av komplimenter. Nå skriver jeg en bloggpost om dette for å få mer komplimenter. Fordi da vet jeg at jeg kan stille i konkurransen. Da vet jeg at jeg kan fortsette. Det er ikke så enkelt å gjøre noe ingen andre gjør, uten å få en eneste respons. Det gjør at jeg ikke kanskje fortsetter. Jeg vil veldig gjerne fortsette. Og jeg vil gjerne bli neste snakkis. Av det jeg presterer på bloggen. Det jeg skriver. Det jeg har fortalt. Det får meg til å se ett nytt område av bloggverden og media, aviser som kan sette meg på topp. Selv ved å bringe noen andre inn. Det bør dog være de riktige. Ikke de som er feil. Det har vel alle fått med seg at jeg mener ganske seriøst. Akkurat nå forsøker jeg å samle motivasjon til å stå opp. Jeg har vært så syk at jeg måtte be Fresh Fitness om unnskyld for at jeg spydde så mye blod på dass der. Jeg måtte vaske dasset og det var rent, sånn at jeg ikke ble for flau. Men det var liksom ikke helt på ess at ingen av legene fant det stedet jeg blør fra. Og de har ikke funnet det enda. De sa: Det er psykologisk. Jeg tenkte, nei det er det ikke. Jeg er kvalmen støtt og stadig. Men det er bedre enn det var. Da jeg var sykeste var rett før undersøkelsen, og jeg oppdaget gleden ved tarmskyll også. Vel, jeg så ihvertfall forbedringer i synet når jeg tok den, så det jeg så vil finne ut er om jeg ikke må ha vitaminer imot for mye vann i kroppen generelt. Det var helt jævlig å gå tilbake til min vanlige kropp etter tarmskyllen var over. Plutselig var forstoppelsen der, og rævva har revnet som aldri før. Vel, det gjør vondt. Jeg kjøper en til tarmskyll. Picoprep - hei gamle ørn! Nå skal vi på en dassdeal her sammen. Luksus! Samtidig som at det ikke akkurat var veldig behagelig å måtte gå på do veldig ofte. Det var typisk flom. Den typiske flom ut rævva. En lengre. Vel, kanskje ikke akkurat det du vil lese, men - jeg trenger komplimenter. Det er kanskje flaut å be om også. For å ikke snakke om ? nødvendig?

Men det er tanken at jeg skal bli så motivert at jeg begynner å prestere enda bedre - og prøver å virkelig ha en konkurranse med offentlige medier om hvem som er best. Meg eller deres forslag. For jeg er ganske flink å konkurrere. Det betyr ikke at jeg skal konkurrere. Jeg gjør det først når jeg blir motivert til å gjøre det. Men jeg syntes det var viktig å spør om dere lesere kan motivere meg opp, skrive alt dere syns er positivt, alltid. Det er viktig. Så viktig at jeg faktisk kan begynne å vise litt humør i tekstene. For det jeg skriver med er ikke alltid SÅ gledelig. Det vet jeg. Det kan sikkert misforståes også. Som det ofte gjør?! Vet ikke helt om det bare er dere som har dobbelt så mange ting å tenke på og derfor tror jeg sier noe annet? Eller, hva skal jeg si. Jeg er jo alltid bare meg. Det er jo alltid noe folk reagerer på. Det er jo aldri noen som blir helt fornøyde når jeg skriver til dem, de blir sinte og sure. Jeg vet ikke hvorfor. Det er visst noe med hvor streng jeg er, og hvor kresen og hvor logisk, moralsk og alt det der jeg er. Ja, det er veldig sånn at jeg faktisk utøver mine egne grenser også. Jeg utøver mine ord. Det er viktig å sette en standard. Det er ikke sånn at jeg tar meg nær av det. Mine ord er min opplæring. Mine hundre prosent fornøyd oppskrifter. Det er sånn, jeg føler det opp ryggraden og over meg - som en lysende engel når jeg er fornøyd. Jeg føler den følelsen, ikke så veldig ofte. Derfor er den veldig viktig. Det er veldig viktig å føle den, og jeg vet jeg kan - hvis jeg bare går inn for det. Jeg blir fornøyd, og jeg lager kvalitet. Jeg forsøker å ikke skjule at jeg noen gang virker litt dum, men innerst inne har jeg masse kunnskap som kan øves på, istedet for søppel - hylles. Jeg syns det er tragisk, og tåpelig å hylle søppel. Tragisk å kalle det søppel sier de. Men så sier jeg, dere ser spor 2. Spor 1 er: kvalitet. Og selv om dere igjen sier, MIN KVALITET ER BEDRE ENN DIN, OG DETTE ER MIN FØRSTE ETAPPE! SKAL SKRIVE DETTE TIL DEG SÅ MYE AT DU FØLER AT DET ER HYKLERSK AV DEG.

Hyklersk av meg å si at jeg ikke vil bli hyllet for min dårligste kvalitet. Jeg var til og med flau i BARNEHAGEN! Jeg var så flau at jeg dirret. Så det er ikke helt korrekt å være sint på meg der, eller å være hatefull og påstå at jeg ikke leser postene deres godt nok. Eller at jeg er iskald og jævlig. For jeg, født i Desember uten at det skal bety at jeg er iskald, har aldri ment noe vondt imot noen av de jeg har kommentert til. For min del har all denne hakkingen på meg ført til èn ting. Jeg ble jævlig i en kommentar! Til ett helt annet menneske, som kanskje ikke tålte det. Når jeg har det jævligst, ler jeg av sånne poeng. At de kanskje ikke tålte det. For noen har tynnslitt meg så mye i magen min fra jeg var liten, og det stopper ikke. Det stopper ikke. Jeg mener, det finnes like mange som gjerne vil hakke på meg for hva som helst, som de vil hive meg ut av klassen for å ha mange spørsmål. Det finnes bloggere som misforstår, og til og med GODE VENNINNER gir meg en skikkelig fucka opplevelse av internettet og det de klarer å misforstå. Jeg mener det aldri vondt. Hun vet faktisk fra før at mennesker faktisk misforstår meg en del på nett. Det er faktisk ikke min feil. Det er faktisk SJELDENT ment for å skade, eller å gjøre noen lei. Men jeg tror at kanskje de igjen tror at jeg ikke ser nok. At jeg er så fokusert på kvalitet at jeg ikke ser nok. Det igjen, blir kanskje frekt for meg å forstå igjen, hvis de skriver det, men det er for ille - når jeg sitter og tyder om de virkelig ER sinte eller ikke. Om det virkelig ER irritert. Fordi jeg aldri mener å irritere selv, derfor er jeg ekstra sensitiv om hva andre skriver! Det er rart det. Jeg pleier å tyde og tyde og tyde, for å være helt sikker. Det har jeg gjort om mennesker hele mitt liv. På skolen. Følte det. I magen. Jeg var derimot ikke den nedbrutte typen. Jeg var sjalu typen. Jeg ble sjalu. Jeg reagerte om noe jeg ikke enda vet hvorfor om. Men uansett da.

Jeg tror uansett på at det alltid finnes en løsning helt i slutten. Men min intuisjon sier også nei noen ganger. Og når jeg tenker nei imot bloggere, og blocker de. Da finnes der en sjelden, men livsfarlig grunn bak. Spesielt for meg. Så tatt i betraktning at jeg ble uheldbredelig skadet i Afrika, på strippeklubben, OG i Rena, Norge i Jødelandsby nr. 1. De har såklart blitt reinkarnert og står klar ett steg før evigheten - til å jamre utover høytalerne på hvert eneste sted jeg er - for de har jo såklart å "bli værende der" i hjerteveien lyden. Så siden livet mitt uansett kommer til å være plaget med mindre en snill Mr nazi kommer og kaster de ut og tar over hjerteveien lyden - så kan jeg like gjerne begynne å embosse hendelsen som en "perfekt" - istedetfor å skrive om den som helt fucka og jævlig og grunnen for at jeg, snille miss sweety ble nr 1 nazi - fuck´´´ em. Og forklarer videre at "EN BLIR IKKE NAZI PÅ EGENHÅND. DET ER ALLTID SKAPT AV JØDENE HVEM SOM ER NAZI!" Det er noe de også kan forklare. De kan innrømme. De sier også at "de ser meg" - og at de ville sluppet å se meg. Og den jævligste kampen jeg kjemper imot er OGSÅ imot familien min! HAR DU HØRT! Så imot min vilje var jeg fra tå til topp eller topp til tå - nesten uutholdelig flau av min egen KREASJON i barnehagen. Den var altså så stygg og jævlig at jeg gjemte ansiktet i èn hånd. Jeg tenkte: Jeg har ikke to hender å skjule meg med - jeg må vise hvilken som er min. *SÅNN UUTHOLDELIG FØLES DET INNI KROPPEN MIN NÅ, I ANSIKTET, I HODET MITT..!" UÆÆÆÆÆÆ!!!!!!!!! Og så tenkte jeg litt på det en stund etterpå, at den virkelig var stygg. Og blablabla... om meg selv og mine egne følelser. Meg i barnehagen.

Jeg har imidlertid brent det fotoalbumet, og sa farvel til fortiden. Vet ikke om albumet på noen tid kommer tilbake igjen magisk, men det har vel isåfall en grunn, og isåfall skal jeg vise dere bildet av meg.

Ha en lykkelig dag imorgen da! Klem meg!

2 Kommentarer

Elskerminfiende.blogg.no

14.09.2017 kl. 14:59
Oj, her var det mye følelser. Jeg klarte ikke helt å henge med i svingene, men forsto mye. Alle er vi avhengige, i større eller mindre grad, av ros og komplimager. Synes du skal fortsette å skrive det du føler for.

Du hadde mange bra poeng, etter hvordan jeg tolket innlegget. Heier på deg og ser frem i mot et innlegg i den positive retningen :) For du har det i deg, det er jeg sikker på :)

Stella Kolstad

24.09.2017 kl. 23:48
Elskerminfiende.blogg.no: Tusen takk! Jeg gjør så godt jeg kan! =) Jeg smiler som regel alltid når jeg skriver, så det er ikke alltid positivitet er mangelen. Og den kan bli ganske ekstremt den gleden jeg føler av og til, såklart. Jeg tester ut veien! =)

Skriv en ny kommentar

Stella Kolstad

Hei! Velkommen til bloggen min. Jeg er You-star'd av familie båndet mitt til Tordenskjold. Venter på det store gjennombruddet med drømmene mine. Jeg velger kvalitet. Jeg skriver dagbok & drømme-dagbok. Jeg er Usui Reiki Master & klarsynt. Jeg blogger for å jobbe, ha suksess i livet & for å bli kjent. Jeg er her for å gjøre det jeg liker best! Det vil jeg gjør med YouTube. Følg meg der! Etisk Frukteriansk veganer. Jeg bor i Stavanger, min hjemby. Jeg elsker penger, Coca Cola Zero, frukt, hele fargespekteret, film-musikk, cinema-format, luksus, sol-dager & Trump! Mail: stellagrude@gmail.com. You can turn on translation for any other language on the Google translate button.

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits